Buss -.-

Når jeg kom til Wheatley, trengte jeg naturlig nok et busskort for å komme fram og tilbake til skolen, og ettersom dette ikke var ferdig når jeg kom hit, måtte jeg bestille og så vente. I midlertid fikk jeg en søt liten blå lapp på størrelse med et bankkort som jeg skulle skrive navnet mitt på. Greit nok. På lappen står det altså:

Brookesbus
Temporary pass
( navn )

Og dett er dett,
ikke noe dato, ikke noe mer info, ingenting.

Nå er da altså de ordentlige kortene ferdig, og da jeg skulle til bussen i dag tidlig fant jeg ut at, for første gang har jeg faktisk mistet busskortet.
"Null stress" tenkte jeg, og løp ned til kontoret for å hente det nye ordentlige busskortet. I mellomtiden mister jeg bussen.
Pokker.
Jaja, det nå på grunn av situasjoner som dette jeg drar til skolen en time før timen faktisk starter.

(skolen begynner kl "14:00", Bussen går "13:00" og "13:25" okke som hvem av dem jeg tar, rekker jeg skolen fint)

U an sett.
Jeg tar det hele med knusende ro og setter meg for å vente på bussen. Og jeg har flaks, her kommer den nye med en gang. Yay. ( jeg vet ikke hvorfor, men det gjør ikke meg noe^^)

Jeg går på bussen og viser bussjåføren det nye kortet.
"Nei." sier han.
"Nei?"
"Nei."
"... hæ?"

Tydeligvis kan vi ikke bruke det kortet før den 31.oktober altså søndag.
"Hvorfor ikke?" Nei, det går bare ikke.

-.-

Så altså, riddle me this, jeg kan bruke en liten blå papirlapp med et hvilketsomhelst navn på, en dum liten lapp som hvem som helst kan photoshoppe seg til tusen med, men jeg kan IKKE bruke et kort laget i hardplast, med magnetstripe, bilde, fullt navn og studentnr, som, bortsett fra at det i tillegg kan brukes til å loggføre at Silje Trovi gikk på denne bussen klokka da og da, har NØYAKTIG samme funksjon som det første: nemlig å vise at jeg allerede har betalt for å komme inn på denne bussen.

Herregodegud!

Neida, jeg må betale. Jeg har ikke noe imot å betale, men dette er bare tullete og slik jeg ser det, er det en prinsippsak.
Altså, hadde det vært snakk om skifte mellom to månedskort hadde jeg skjønt greia. Men når det er snakk om skifte mellom midlertidig løsning og permanent løsning; begge betyr det samme og ingen av dem har noen datostempling, så synes jeg bare det blir dumt.

Jaja~

Skoleboller

Sitter nå med fingrene fullstendig uttørket av mel og melis og sukker og alt det tullet man vaneligvis dytter inn i boller. Klokka er.. sent og jeg planlegger å legge meg snart. Tenkte bare at jeg skulle arkivere dagens hendelser først ;)

Dagen startet med at jeg forsov meg. Slapp av mamma, skolen begynte ikke før 2 men likevel har jeg fått for meg at jeg skal stå opp klokka 8 hver dag... Våkna altså klokka halv ti og kikket forundret rundt meg.Været var grusomt. Gjennom den bittelille sprekken jeg bare ikke får lukket ved vinduet kom det uforklarelige store mengder med kalde gufs. Vind og regn bekjempet sin egen lille private krig utenfor vinduet mitt. Med andre ord, det var en drittmorgen.

Jeg satt da altså og gjorde..ingenting på pcen de siste timene før jeg hastet meg over til Gipsy Lane. Ettersom jeg som vanlig var sånn ca en halvtime for tidlig til timen, hoppet jeg innom kantina og plukket upp Starbucks versjon av Caffe latte med hasselnøtt. Konklusjonen jeg fikk ut i fra denne opplevelsen er: jeg savner Sondre og Stockfleths...

Jeg vandret deretter min kos over til Gibbs bygningen og begynte å gå på jakt etter klasserommet ( som er grunn nr. 2 til at jeg velger å komme tidlig). Etter å ha vandret første etasje rundt sånn ca 4 ganger, fant jeg en pc og oppdaget at jeg ikke skulle til G1o2 (gibbs, 1 etasje, rom 2), men til G103 som jeg hadde funnet for lenge siden. Jeg vandret altså bort dit og slo meg ned på gulvet. Snart kom Asya og ei jente jeg ikke har møtt før ved navn Lucy.
Til min store fortvilelse rakk jeg ikke å drikke opp kaffen min, og ettersom det ikke var en vask i nærheten (hvor jeg kunne helt den ut) måtte jeg ta den med inn i klasserommet.. noe vi strengt talt ikke har lov til. Men Luca sa det var greit, alt er lov hvis Luca sier det! ( Luca er en av lærerene mine) Jeg endte opp med å gjemme kaffekoppen bak en gul notisbok.. det så vel heller litt merkelig og mistenksomt ut, men Sanai sensei sa ikke noe på det, så da er det vel greit?

Denne timen ble vel heller en av de virkelige nedturene i dag. Altså, jeg er helt grønn på hiragana, og når jeg da fikk inntrykket av at for å henge med i timene burde jeg kunne hiragana nå. Jeg har hatt tre dager å lære det alfabetet på, det er umenskelig å lære noe så fort! Jeg fikk panikk, følte at jeg var på gråten av fortvilelse og prøvde det jeg kunne å følge med. Heldigvis har jeg Asya som hjelper meg og enda bedre, jeg fikk snakket med læreren etterpå og det var ikke noen krise... men vi har fortsatt hiragana prøve nå til tirsdagen. 50 bokstaver, herregodegud.

På veien hjem var hodet mitt en eneste blurr. Jeg hadde vondt i hodet og følte meg svimmel etter å ha vært så psykisk anstrengt.

Jeg tok meg en pause hjemme før jeg tok turen til Asda. Jeg hadde for noen dager siden forsøkt å forklare "boller" for britene ettersom jeg ikke helt vet hvilket engelsk ord jeg skal bruke. Det var vel derfor jeg bestemte meg for å bake for dem, og etter en lang tur til Asda og tilbake alene, var hodet mitt litt klarere, takk gud for det.

Jeg begynte så å bake bollene og har fyki som en strikk fram og tilbake mellom rommet mitt, kjøkkenet og F-blokka, jeg er tross alt kjent for å være litt distre og glemsk av meg.

Selv om det er en lekse til meg til senere at man ikke skal ha både vann og melk i vaniliekremen, samt at jeg må ha mer sukker i deigen, ble bollene alrighte. Alrighte i den forstand at jeg ikke fikk noen klager men at folket sa at de faktisk var gode. Tihi, bakeregenskapene mine er visst ikke helt tapt bak en bås.

Jaja, dett var vel egentlig dett. Nå må jeg sove, Elena og de andre fra F vil ha meg med å spise frokost i morgen og jeg har ingen anelse av når de våkner såe... tror nok det er greit å få noen timer i drømmeland.

Luna~

Tørketrommeller er treige...

Vil forresten meddele at det kjedeligste du kan finne på å gjøre er å vaske klær... ettersom en vaskemaskin tar ca 40 minutter og en tørketrommel tar 50 og du av ganske logiske årsaker ikke kan sette dem på samtidig og la dem dure sin kos. ( klærne skal gjerne først i vaskemaskina og så i tørketrommelen) Dessuten har vi fått beskjed om å være der mens det holder på. Selvfølgelig er det ingen som gjør det... bortsett fra meg og Cathrine til tider.

Hva jeg gjorde i dag mens jeg ventet på tørketrommel nr 2 (argh, to timer for å tørke en oppvask kurv med klær!!!!)

Jeg redigerte telefonlista mi

-.-

Som dere sikkert husker, streiket min kjære mobil i våres etter å ha overlevd 6 lange år med meg ( egentlig ganske imponerende) og jeg måtte dytte alle kontaktene mine over på simkortet for å dytte dem over i den søte lille mobilen som var så gammel at den så ut som den kom fra en annen verden. Dette hvite lille vidunderet satte kontaktilista mi på hodet, og det ble dermed min nye vente-på-den-helvetes-vaskemaskina- hobby å fikse kontaktilsta mi. Den er nå full av en masse fornavn som jeg ikke vet hører til hvilket etternavn og dermed har ingen anelse om identiteten til pluss en bunch med navn som jeg ikke kjenner igjen og/eller ikke har interesse av å ha kontaktmed whatsoever.

Jaja, jeg har kommet meg helt ned til Maren Aadna; altså M. Er egentlig ganske stolt av megselv med tanke på hvor himla mange som lå på A og E lista mi >.<

Luna~

Silje Trommel på nye eventyr

Såh. Da har jeg altså funnet meg til rette her i fjerde etasje i oppgang E på Lady Spencer Churchill hall i Wheatley, Oxford. Det ble vel litt dramatisk første dagen, ettersom jeg plutselig på torsdags kveld fant ut at jeg hadde booka feil fly. Men takket være Rita, min kusine som bor i Bournemouth, gikk det greit. Jeg tok altså flyet alene ned til London (gode GUD, England er flatt!) og kom meg dermed på bussen til Bournemouth hvor jeg tilbrakte min første natt i England.

Rita og Scott er fantastisk kule. Jeg må komme meg på besøk til dem igjen snart^^ De har en sånn superawesomfantastisk strand like ved huset sitt med den deiligste sanda noensinne. Jeg tror jeg skal kidnappe litt av den og lage en miniatyr zen-hage som jeg kan ha på skrivebordet mitt <3

Klokka er nå desverre halv ni, og jeg har vent meg til tidlige kvelder her, ironisk er det ikke? Men nå har jo jeg aldri vært den type natteravn som rangler fra pub til pub. Aldri har jeg vært noe særlig party menneske heller.. såh. Dere får nok få en bedre oppdatering senere. Kanskje i morra, kanskje ikke.

Nu vel,
Hadebra~