Bursdagshelg

Jeg har bursdag på mandag, yay for meg, og skal "feire den" ved å tilbringe helga på hytta i Brønnstadbukta med de vennene jeg har klart å raske sammen. Gleder meg litt, gruer meg litt, er litt spent, og er jævla nervøs. Det er sånn ca de følelsene jeg har for alt nå for tida. Vel vitende om at skolestart nærmer seg med stormskritt føler jeg at min tid her bare renner vekk og at hver time er en sving. Og man vet ALDRI hva som gjemmer seg bak neste sving.

Ikke alle kan være Pochahontas og synge seg forbi dem.
Så, nå skal jeg opp og hente Nuchin og det lille bråkedyret hennes, så skal vi jakte på mat som vi skal ta med nedover, og så kjører vi.

Forresten, tok vaksine i dag, vær snill med meg.

Forresten, Cathrine tipset meg om en billig måte å hamle opp med bank (den med penger i, ikke den som gjør vondt) til høsten.

Forresten, jeg er fortsatt forkjøla. Jeg tror ikke det er en følelse i verden som gjør at du føler deg mer levende enn når du kan puste dypt inn og så rope uten at pinnsvin og dvergkatter går til krig i halsen din.

Forresten, så skal det visst regne. Hele.Forbanna.Helga. Whoopdeedoo.

Dett var Dett, de som er så heldige og sitte under tak kan kose dere med dette bilde av meg og denne skilpaddulfen

Fransk

Som alle som noensinne har snakket med meg vet, liker jeg å bruke andre språk i vokabulæret mitt. Var det kanskje derfor jeg hadde fransk i to år på ungdomsskolen? Er det kanskje derfor jeg skal studere japansk til høsten? Me not know.

Uansett, jeg var ikke så himla flink til å følge med i fransken, og dette er dermed det jeg kan per i dag:

Voullez-vous coucher avec moi, c'est soir?
- vil du ligge med meg i natt.
Alle som har hørt på Christina Aguilera eller sett "Moulin Rouge" kan denne... for den saks skyld, de som ikke faller innom en eller begge disse kategoriene bør egenlig kunne den de også.

C'est la vie.
- Sånn er livet.
Igjen, en setning alle kan, men ikke husker at de kan.

Mon ami.
- Min venn.
Virkelig. Kunne du ikke denne fra før, fortjener du et spark i din derrier.

Quelle heur est il?
- Hvor mye er klokka?
Jeg er ikke en gang sikker på om jeg skrev dette riktig, og ihvertfall ikke sikker på om jeg uttaler et riktig, men vi brukte omtrent to uker på å repetere det igjen og igjen og igjen og igjen.... Det satt sånn halveis fast da :)

Ill fait gris
- det er grått.
Vi snakker altså om været. Enda to uker med vær pugging og denne var den eneste jeg husket fordi den inneholdt ordet "gris".... tragisk.

Je suis un pomme des terre
- jeg er en potet
Jeg tok egentlig en sjanse med denne.. mente å huske at potet var enten eple eller potet, og potet gav mest mening med tanke på "pommes frites", men altså. Franskfolket er visst glad i Seljordsdialekt og tar etter deres "Jord epler" altså poteter.... i jorda ( Terre - Terra, jeg håper for guds skyld dere ser den)

Utenom dette, fins det jo den alltids populære "Merde", som jeg egentlig aldri har fått noen særlig forklaring på, men regner med at det at det er et banneord på linje med "faen".... eller "utrolig". Som sagt har jeg aldri fått noen forklaring på det.

Dersom alt dette høres gresk ut for deg, ( noe det strengt tatt ikke bør, ettersom det er fransk), kan du trekke på skuldrene og si:
Je ne comprend pas
altså, - Jeg forstår ikke.

Åh, å, og Håvard hjap meg akkurat med disse:

J'ai tellement mal à tête!

som betyr - jeg har sabla vondt i hodet

og

Lassez-moi seule, petite nul!

som betyr noe i nærheten av - la meg være i fred, din dott.

Au revoir!

Paddulf

Er det normalt når man kjører ut av en privat parkeringsplass sånn ca midt på natta en regnfull natt,å plutselig bråbremse i en bratt oppoverbakke fordi det sitter en paddulf i veien og stirrer på deg?

Jeg kunne jo ikke bare kjøre på den. Altså når man ikke ser paddulfene er det på et vis greit. Det man ikke vet har man ikke vondt av, mais non? Men denne lille idioten satt midt i veien og.. vel bare satt. Så jeg dro opp den parkeringsbremsetingesten hvis rette navn jeg har glemt for øyeblikket....håndbrekket, gikk ut, og flyttet paddulfen.

Hadde egentlig veldig lyst til å gå tilbake til Nuchin og vise henne den lille krabaten, men jeg hadde ikke så veldig lyst til å gå fra bilen i en oppoverbakke så bratt som den, uansett hvor hardt jeg dro i håndbrekket... og jeg var heller ikke så veldig lysten på å rygge. Så da fikk nok Nuchin aldri se Paddulfen.... Like greit egentlig, ellers hadde vel Ailo gått amok og prøvd å spise den...

utsettelser

Klokka er halv tov, og jeg sover fortsatt. Det vil si, ligger i senga med øynene lukket, jeg er fullstendig bevisst på alt som skjer rundt meg, men jeg fortsetter å late som om jeg sover, fordi jeg vet at når jeg våkner må jeg ta en masse valg jeg ikke vil ta.

Ja, jeg har sagt tidligere at jeg er et melodramatisk troll, så hvis dere synes dette høres for dumt ut, så får dere skylde på dere selv som leser. Dere bør begynne å kjenne meg nå.

Været er nydelig, blått og svalt og tull. Men ettellerannet sted på vei mot Tvedestrand regner det visst, så jeg får ikke besøk i dag, samtidig som jeg er hormonell og ustabil og kjenner at jeg kan enten sovne eller eksplodere nårsomhelst, så det er ikke så lurt for meg å kjøre heller... Nå var det bare å faktisk få sagt dette da.

"Jeg er ikke i form til å kjøre i halvannen time, danse på en eng av glassroser, for så og nok en gang måtte si hade og kjøre halvannen time hjem igjen."

Hvorfor må det være så vanskelig? Eller kanskje det ikke er det, kanskje det bare er jeg som er vanskelig? Isåfall. Hvorfor?! Det er slitsomt å være vanskelig!

Sunday morning blues

Mmmmmmm. Jeg takler dobble skift SVÆRT dårlig -.-

mmmuremurre

Jodda folkens, da har vi nådd en milepæl i årssyklusen.
En milepæl vi merker ved at det gode og lune været ikke lenger gjør opp for den fakta at vi er monstertrøtte og som dytter oss lenger ned i våre komfortable senger når vi faktisk må stå opp og gjøre heller mindre komfortable ting. Som i mitt tilfelle foreksempel; moppe kinogulv...

Det er vel på tide for meg å gi etter og innrømme det jeg har brånektet for den siste uka.

Nå er det høst.

Faen heller -.-

Velkommen

Jeg har blogget lenge lenge, men problemet med den bloggen jeg hadde, var at alle leste den, og det stod noen litt for personlige ting der. Derfor lager jeg denne. En av forskjellene er at jeg nekter å lage psedonymer for samtlige mennesker jeg møter, en annen er at denne skal være på norsk, ettersom jeg skal til England til høsten, og jeg har en følelse av at jeg kommer til å trenge "friminutt" fra engelsken som vi så fint kalte det i Bosnia.

Været er grått. Oh, whoopdeedo - det er så enkelt å være glad når været henger som et lokk over den lille dalen som kalles Skien.

Hva mer kan jeg si for øyeblikket?
Yay for en deprimerende start på en forhåpentlig lystig blogg?

Weee~