Kalendere

Glemte dem på rommet mitt :(

brent pizza, noen? 14.12.10

Wheatley, oh Wheatley, jeg digger deg; men hvorfor må du være så helsikkes bråkete?

Den siste helga har jeg vært ute av meg på grunn av denne dagen; tirsdag. I dag hadde vi forestillengen, altså så godt som eksamen for drama, noe vi har hatt relativt kort tid til å sette opp og jeg er dermed rimelig nervøs, noe som seg egentlig hør og bør ettersom nerver som regel er bra når man skal opptre.

Problemet er at på akkurat samme dagen her vi en "ta med"- dag i japansk klassen der vi skal stå å beskrive et valgfritt objekt vi har tatt med oss. Jeg er mye mer nervøs på denne oppgaven min, ettersom japansken min ikke er den beste, dessuten har jeg gitt forestillingen mye mer oppmerksomhet.

Uansett, jeg hadde "snoozet" meg gjennom de små morgentimer og måtte vel komme meg opp før eller senere da brannalarmen, som den så ofte gjør, begynte å bælje. Jeg gryntet grettent, gjemte hodet under puta og rullet så rundt for å ta en titt på klokka: 07:28. "Men for helvete da, jeg har ikke tid til dette; jeg skal være på Headington klokka 9!" Jeg tar derfor hele greia med knusene ro og kler på meg mens jeg venter på at brannalarmen skal gi seg.

Den gjør ikke det.

Tilslutt stikker jeg hodet ut døra og det er røyk overalt, lukten av brent ettellerannet trenger seg raskt inn i rommet mitt. "En ordentlig brann, særiøst?!"

Jeg drar med meg mobil og hårbørste og løper ut; uten sko; fantastisk.

Ute står vi lenge og tilslutt kommer Warden og forteller oss det vi allerede vet; et eller annet kjøtthue glemte at de lagde mat og nå ligger det en kullklump av en pizza uttafor oppgangen til E. Det er ingen fare, og vi kan gå inn, men det er røyk overalt så det er ikke noe vits i å skru av alarmen fordi den kommer bare til å begynne igjen, altså får vi bare vente til den gir seg; det tar vel en 5-10 minutter.

Jeg går tilbake for å pakke ned tingene mine til skoledagen og finner ut at klokka er halv 7, altså hadde jeg kikket på feil klokke tidligere og stresset rundt ute uten grunn. Relativt oppgitt roer jeg meg ned og vandrer ned til kantina som selvfølgelig ikke er åpen ennå, og setter meg ute i gangen for å gå over japansken. Klokka er nå 07:17 og jeg må løpe tilbake til rommet for å hente "ta med"- tingen min, som vimsete meg hadde glemt.

10:38
Herregodegud. Har akkurat hatt "show&tell" presentasjonen i japansk. Hadde hjertet i halsen hele tiden mens jeg snakket og glemte halve manuset, men jeg tok det igjen på spørsmålene.. tror jeg. Etter det måtte jeg bokstavelig talt løpe ut døra, plukke opp Hannah i "The spot" og avbryte Alana som, selv om hun også hadde dårlig tid, var i gang med å dra igang en samtale. Det var ikke meningen å være frekk og avbryte henne, men jeg hadde virkelig ikke tid. Nå er det tid for teater. Hjelp!

11:20
Gah, ferdig! Det gikk egentlig ganske bra. Jeg snakket ikke überfort, og jeg husket alle replikkene mine. Ah, nå skal jeg slappe av i resten av i dag og så skal jeg begynne å pugge til eksamen på mandag.

helg

Lørdag var en god dag. Veldig god faktisk. Jeg tror trygt vi kan si at vi har oversteget den forrige fantastiske helgen vår ( sirkus en måned siden eller noe sånt)

Vi begynte med å stå opp sånn i ti tiden for å spise frokost. Meg og Allen, Theo kom ned litt senere. Vi pratet litt løst og fast og Theo og Allen slapp ut litt av sin irritasjon over det Britiske skolesystemet. Sånn helt på slutten av frokosten, les; etter klokka 11, når kantinefolka slukker lyset og bare venterpå at vår lille gruppe skal gå, snakket vi med en av Kantinegutta som snakket om hvordan han ville være den eneste på jobb dersom det begynte å snø ettersom briter tydeligvis ikke takler snø ikke kunne komme seg på jobb fordi det er farlig å kjøre, han derimot bodde nede i Wheatley, så han ville komme seg på jobb. Videre diskuterte vi hvorfor i alle dager de startet frokosten klokka halv 8 på en lørdag. Det er ingen som er våkne da! Så han spøkte om at vi kanskje skulle sette på brannalarmen slik at hele bunsjen som bor her våkner opp.

Etter dette slo vi oss ned i koridoren til Allen og gjorde lekser /drakk te.

HVa gjorde vi etter det.. hmm, husker ikke.

Uansett, senere på kvelden drakk vi. Vi spilte vår egen versjon av "sett halen på grisen" Nic sniffet oppvaskmiddel.. og vodka, og vi spilte baseball med tre sitroner og en lime ( vi brukte en kjevle som balltre) vi traff Nic headshot rett i planeten to ganger. Haha, smålog stolt av megselv for den.


Hva kan jeg si, det var en relativt begivenhetsrik kveld/natt.

I dag til morran lå jeg der og drømte søtt da plutselig brannalarmen begynte å bælje.

"fgsfds, forbaskede onsdag" tenkte jeg; ettersom vi alltid har testing av brannalarmen på onsdager. Så skjønte jeg, at det er jo ikke onsdag, det er søndag!
"fucking hell" mumlet jeg og datt ut av senga, snublet bort til døra, fikk på meg sko og dro med meg nøkler, mobil og dyne ut for å vente på at den forbaskede alarmen skulle slutte å ringe.

Den gjorde ikke det. Ikke på en god stund iallefall, og i mellomtiden forsvant vi inn i kafeteriaen og hadde frokost på en søndag for første gang siden vi kom hit
( frokost: 08:00 - 10:00 elns
lunsj: 12:30 - 13:30)

Etter frokost trasket jeg tilbake til rommet mitt og sovnet og våknet om hverandre i omtrent 45 minutter før jeg gikk ned for lunsj.

Det er min dag så langt, hvordan har din vært?

Merkelige Mandag

For Camilla, som hevder at jeg er død:

AAAAAAAAAH!

Det er 22. November! Gratulerer med dagen Aksel og Veronica, håper den blir så mye som halvparten så awesome som dere er ( noe som er så godt som umulig) dere er fantastiske, jeg digger dere!!!!

( det er to år nå, sant? )

over til min dag; ikke fullt så fantastisk. Ettersom jeg var i biblioteket hele fredag for å skrive ferdig en stil, var jeg ikke i Japansk timen for to prøver. Heldigvis var læreren supersnill og jeg fikk lov å ta den i dag.. problemet var at disse prøvene klæsjet med dramatimene mine.

Jeg våknet glad og fornøyd kl 7 i dag til morran og tenkte, "kan sove ti min til" jeg skrudde på alarmen, sovnet og våknet 40 min senere. Helvetes klokke som ikke kan ringe - tenkte jeg og slang på meg klærne og løp ned for å spise. Jeg ELSKER lettristet loff med solbærsyltetøy :wub: Så hoppet jeg meg til bussen og til skolen.

Da klokka klang, så fort jeg sprang. JEg fikk en time med dramateori, før jeg sprang fra femte etasje, ned til første; gikk meg vill, og fant japanskklassen. Der hadde jeg en fem minutters prøve før jeg løp fire sett med trapper opp igjen til femte etasje; diskuterte de syv dødssyndene i ca en halvtime og løp ned igjen for den andre prøva. Herregodegud. Videre i dag har jeg kjøpt et skjørt med striper som ser ut som svensk godteri, og for øyeblikket sitter jeg å venter på klesvasken min. Må prøve å få tak i noen mynter så jeg får tørket klærne mine :s

Fortsettelse av Merkelige Mandag: Jeg sov fra klokka fire til klokka halv åtte og gikk dermed glipp av både klesvasken og middag. Bleh. Nic har endelig funnet ut at te er godt og blir høy av det; Tom har en fetter over som minner meg sykt om Chris Robin, jeg har prøvd tequila for første gang og er tydeligvis den eneste som kan holde et "straight face" mens jeg drikker det. Haha, Britene er tequila pyser. Hodet mitt flyter litt i øst og vest og jeg stjal den ene fyrens håndkle. Weee~ Jeg tror jeg skal legge meg nå, de kaller det ikke Merkelige Mandag for ingenting :P

å, og jeg fikk kastet klærne mine i tørketrommelen, men glemte å hente dem igjen. Hmm, får håpe jeg husker det i morgen >.<

Håper får gode gud at jeg ikke har hangover i morgen, isåfall; en gang må bli den første, men jeg skulle virkelig ønske at det ikke skjedde når jeg har Japansk timer fra klokka ti om morran :D

Julekalender

Her om dagen ( onsdag tror jeg ) bestemte jeg og Nic os for å bestille ukulele'er. Vi har vært litt småmisunnelige på Lilly's awesomeness en liten stund og bestilte da altså våre egne over internett. På overnattingspartyet ( vi bestemte oss for å sove i gangen) senere i går, kom Andy og sa at jeg hadde fått post. Wow, det var..helvetes kjapt, tenkte jeg, men jaja, jeg skal ikke klage. Da jeg og Nic da gikk ned til hall office for fem minutter siden, skjønte vi raskt at det ikke var ukulele'er, alle pakkene som lå der var for små. Jeg opnet pakken min og måtte le mamma har sendt meg en sjokoladekalender i posten!!! ( og flaX, haha, jeg skal bli rik :D )

Jippi for mamman min^^

Buss -.-

Når jeg kom til Wheatley, trengte jeg naturlig nok et busskort for å komme fram og tilbake til skolen, og ettersom dette ikke var ferdig når jeg kom hit, måtte jeg bestille og så vente. I midlertid fikk jeg en søt liten blå lapp på størrelse med et bankkort som jeg skulle skrive navnet mitt på. Greit nok. På lappen står det altså:

Brookesbus
Temporary pass
( navn )

Og dett er dett,
ikke noe dato, ikke noe mer info, ingenting.

Nå er da altså de ordentlige kortene ferdig, og da jeg skulle til bussen i dag tidlig fant jeg ut at, for første gang har jeg faktisk mistet busskortet.
"Null stress" tenkte jeg, og løp ned til kontoret for å hente det nye ordentlige busskortet. I mellomtiden mister jeg bussen.
Pokker.
Jaja, det nå på grunn av situasjoner som dette jeg drar til skolen en time før timen faktisk starter.

(skolen begynner kl "14:00", Bussen går "13:00" og "13:25" okke som hvem av dem jeg tar, rekker jeg skolen fint)

U an sett.
Jeg tar det hele med knusende ro og setter meg for å vente på bussen. Og jeg har flaks, her kommer den nye med en gang. Yay. ( jeg vet ikke hvorfor, men det gjør ikke meg noe^^)

Jeg går på bussen og viser bussjåføren det nye kortet.
"Nei." sier han.
"Nei?"
"Nei."
"... hæ?"

Tydeligvis kan vi ikke bruke det kortet før den 31.oktober altså søndag.
"Hvorfor ikke?" Nei, det går bare ikke.

-.-

Så altså, riddle me this, jeg kan bruke en liten blå papirlapp med et hvilketsomhelst navn på, en dum liten lapp som hvem som helst kan photoshoppe seg til tusen med, men jeg kan IKKE bruke et kort laget i hardplast, med magnetstripe, bilde, fullt navn og studentnr, som, bortsett fra at det i tillegg kan brukes til å loggføre at Silje Trovi gikk på denne bussen klokka da og da, har NØYAKTIG samme funksjon som det første: nemlig å vise at jeg allerede har betalt for å komme inn på denne bussen.

Herregodegud!

Neida, jeg må betale. Jeg har ikke noe imot å betale, men dette er bare tullete og slik jeg ser det, er det en prinsippsak.
Altså, hadde det vært snakk om skifte mellom to månedskort hadde jeg skjønt greia. Men når det er snakk om skifte mellom midlertidig løsning og permanent løsning; begge betyr det samme og ingen av dem har noen datostempling, så synes jeg bare det blir dumt.

Jaja~

Skoleboller

Sitter nå med fingrene fullstendig uttørket av mel og melis og sukker og alt det tullet man vaneligvis dytter inn i boller. Klokka er.. sent og jeg planlegger å legge meg snart. Tenkte bare at jeg skulle arkivere dagens hendelser først ;)

Dagen startet med at jeg forsov meg. Slapp av mamma, skolen begynte ikke før 2 men likevel har jeg fått for meg at jeg skal stå opp klokka 8 hver dag... Våkna altså klokka halv ti og kikket forundret rundt meg.Været var grusomt. Gjennom den bittelille sprekken jeg bare ikke får lukket ved vinduet kom det uforklarelige store mengder med kalde gufs. Vind og regn bekjempet sin egen lille private krig utenfor vinduet mitt. Med andre ord, det var en drittmorgen.

Jeg satt da altså og gjorde..ingenting på pcen de siste timene før jeg hastet meg over til Gipsy Lane. Ettersom jeg som vanlig var sånn ca en halvtime for tidlig til timen, hoppet jeg innom kantina og plukket upp Starbucks versjon av Caffe latte med hasselnøtt. Konklusjonen jeg fikk ut i fra denne opplevelsen er: jeg savner Sondre og Stockfleths...

Jeg vandret deretter min kos over til Gibbs bygningen og begynte å gå på jakt etter klasserommet ( som er grunn nr. 2 til at jeg velger å komme tidlig). Etter å ha vandret første etasje rundt sånn ca 4 ganger, fant jeg en pc og oppdaget at jeg ikke skulle til G1o2 (gibbs, 1 etasje, rom 2), men til G103 som jeg hadde funnet for lenge siden. Jeg vandret altså bort dit og slo meg ned på gulvet. Snart kom Asya og ei jente jeg ikke har møtt før ved navn Lucy.
Til min store fortvilelse rakk jeg ikke å drikke opp kaffen min, og ettersom det ikke var en vask i nærheten (hvor jeg kunne helt den ut) måtte jeg ta den med inn i klasserommet.. noe vi strengt talt ikke har lov til. Men Luca sa det var greit, alt er lov hvis Luca sier det! ( Luca er en av lærerene mine) Jeg endte opp med å gjemme kaffekoppen bak en gul notisbok.. det så vel heller litt merkelig og mistenksomt ut, men Sanai sensei sa ikke noe på det, så da er det vel greit?

Denne timen ble vel heller en av de virkelige nedturene i dag. Altså, jeg er helt grønn på hiragana, og når jeg da fikk inntrykket av at for å henge med i timene burde jeg kunne hiragana nå. Jeg har hatt tre dager å lære det alfabetet på, det er umenskelig å lære noe så fort! Jeg fikk panikk, følte at jeg var på gråten av fortvilelse og prøvde det jeg kunne å følge med. Heldigvis har jeg Asya som hjelper meg og enda bedre, jeg fikk snakket med læreren etterpå og det var ikke noen krise... men vi har fortsatt hiragana prøve nå til tirsdagen. 50 bokstaver, herregodegud.

På veien hjem var hodet mitt en eneste blurr. Jeg hadde vondt i hodet og følte meg svimmel etter å ha vært så psykisk anstrengt.

Jeg tok meg en pause hjemme før jeg tok turen til Asda. Jeg hadde for noen dager siden forsøkt å forklare "boller" for britene ettersom jeg ikke helt vet hvilket engelsk ord jeg skal bruke. Det var vel derfor jeg bestemte meg for å bake for dem, og etter en lang tur til Asda og tilbake alene, var hodet mitt litt klarere, takk gud for det.

Jeg begynte så å bake bollene og har fyki som en strikk fram og tilbake mellom rommet mitt, kjøkkenet og F-blokka, jeg er tross alt kjent for å være litt distre og glemsk av meg.

Selv om det er en lekse til meg til senere at man ikke skal ha både vann og melk i vaniliekremen, samt at jeg må ha mer sukker i deigen, ble bollene alrighte. Alrighte i den forstand at jeg ikke fikk noen klager men at folket sa at de faktisk var gode. Tihi, bakeregenskapene mine er visst ikke helt tapt bak en bås.

Jaja, dett var vel egentlig dett. Nå må jeg sove, Elena og de andre fra F vil ha meg med å spise frokost i morgen og jeg har ingen anelse av når de våkner såe... tror nok det er greit å få noen timer i drømmeland.

Luna~

Tørketrommeller er treige...

Vil forresten meddele at det kjedeligste du kan finne på å gjøre er å vaske klær... ettersom en vaskemaskin tar ca 40 minutter og en tørketrommel tar 50 og du av ganske logiske årsaker ikke kan sette dem på samtidig og la dem dure sin kos. ( klærne skal gjerne først i vaskemaskina og så i tørketrommelen) Dessuten har vi fått beskjed om å være der mens det holder på. Selvfølgelig er det ingen som gjør det... bortsett fra meg og Cathrine til tider.

Hva jeg gjorde i dag mens jeg ventet på tørketrommel nr 2 (argh, to timer for å tørke en oppvask kurv med klær!!!!)

Jeg redigerte telefonlista mi

-.-

Som dere sikkert husker, streiket min kjære mobil i våres etter å ha overlevd 6 lange år med meg ( egentlig ganske imponerende) og jeg måtte dytte alle kontaktene mine over på simkortet for å dytte dem over i den søte lille mobilen som var så gammel at den så ut som den kom fra en annen verden. Dette hvite lille vidunderet satte kontaktilista mi på hodet, og det ble dermed min nye vente-på-den-helvetes-vaskemaskina- hobby å fikse kontaktilsta mi. Den er nå full av en masse fornavn som jeg ikke vet hører til hvilket etternavn og dermed har ingen anelse om identiteten til pluss en bunch med navn som jeg ikke kjenner igjen og/eller ikke har interesse av å ha kontaktmed whatsoever.

Jaja, jeg har kommet meg helt ned til Maren Aadna; altså M. Er egentlig ganske stolt av megselv med tanke på hvor himla mange som lå på A og E lista mi >.<

Luna~

Silje Trommel på nye eventyr

Såh. Da har jeg altså funnet meg til rette her i fjerde etasje i oppgang E på Lady Spencer Churchill hall i Wheatley, Oxford. Det ble vel litt dramatisk første dagen, ettersom jeg plutselig på torsdags kveld fant ut at jeg hadde booka feil fly. Men takket være Rita, min kusine som bor i Bournemouth, gikk det greit. Jeg tok altså flyet alene ned til London (gode GUD, England er flatt!) og kom meg dermed på bussen til Bournemouth hvor jeg tilbrakte min første natt i England.

Rita og Scott er fantastisk kule. Jeg må komme meg på besøk til dem igjen snart^^ De har en sånn superawesomfantastisk strand like ved huset sitt med den deiligste sanda noensinne. Jeg tror jeg skal kidnappe litt av den og lage en miniatyr zen-hage som jeg kan ha på skrivebordet mitt <3

Klokka er nå desverre halv ni, og jeg har vent meg til tidlige kvelder her, ironisk er det ikke? Men nå har jo jeg aldri vært den type natteravn som rangler fra pub til pub. Aldri har jeg vært noe særlig party menneske heller.. såh. Dere får nok få en bedre oppdatering senere. Kanskje i morra, kanskje ikke.

Nu vel,
Hadebra~

Bursdagshelg

Jeg har bursdag på mandag, yay for meg, og skal "feire den" ved å tilbringe helga på hytta i Brønnstadbukta med de vennene jeg har klart å raske sammen. Gleder meg litt, gruer meg litt, er litt spent, og er jævla nervøs. Det er sånn ca de følelsene jeg har for alt nå for tida. Vel vitende om at skolestart nærmer seg med stormskritt føler jeg at min tid her bare renner vekk og at hver time er en sving. Og man vet ALDRI hva som gjemmer seg bak neste sving.

Ikke alle kan være Pochahontas og synge seg forbi dem.
Så, nå skal jeg opp og hente Nuchin og det lille bråkedyret hennes, så skal vi jakte på mat som vi skal ta med nedover, og så kjører vi.

Forresten, tok vaksine i dag, vær snill med meg.

Forresten, Cathrine tipset meg om en billig måte å hamle opp med bank (den med penger i, ikke den som gjør vondt) til høsten.

Forresten, jeg er fortsatt forkjøla. Jeg tror ikke det er en følelse i verden som gjør at du føler deg mer levende enn når du kan puste dypt inn og så rope uten at pinnsvin og dvergkatter går til krig i halsen din.

Forresten, så skal det visst regne. Hele.Forbanna.Helga. Whoopdeedoo.

Dett var Dett, de som er så heldige og sitte under tak kan kose dere med dette bilde av meg og denne skilpaddulfen

Fransk

Som alle som noensinne har snakket med meg vet, liker jeg å bruke andre språk i vokabulæret mitt. Var det kanskje derfor jeg hadde fransk i to år på ungdomsskolen? Er det kanskje derfor jeg skal studere japansk til høsten? Me not know.

Uansett, jeg var ikke så himla flink til å følge med i fransken, og dette er dermed det jeg kan per i dag:

Voullez-vous coucher avec moi, c'est soir?
- vil du ligge med meg i natt.
Alle som har hørt på Christina Aguilera eller sett "Moulin Rouge" kan denne... for den saks skyld, de som ikke faller innom en eller begge disse kategoriene bør egenlig kunne den de også.

C'est la vie.
- Sånn er livet.
Igjen, en setning alle kan, men ikke husker at de kan.

Mon ami.
- Min venn.
Virkelig. Kunne du ikke denne fra før, fortjener du et spark i din derrier.

Quelle heur est il?
- Hvor mye er klokka?
Jeg er ikke en gang sikker på om jeg skrev dette riktig, og ihvertfall ikke sikker på om jeg uttaler et riktig, men vi brukte omtrent to uker på å repetere det igjen og igjen og igjen og igjen.... Det satt sånn halveis fast da :)

Ill fait gris
- det er grått.
Vi snakker altså om været. Enda to uker med vær pugging og denne var den eneste jeg husket fordi den inneholdt ordet "gris".... tragisk.

Je suis un pomme des terre
- jeg er en potet
Jeg tok egentlig en sjanse med denne.. mente å huske at potet var enten eple eller potet, og potet gav mest mening med tanke på "pommes frites", men altså. Franskfolket er visst glad i Seljordsdialekt og tar etter deres "Jord epler" altså poteter.... i jorda ( Terre - Terra, jeg håper for guds skyld dere ser den)

Utenom dette, fins det jo den alltids populære "Merde", som jeg egentlig aldri har fått noen særlig forklaring på, men regner med at det at det er et banneord på linje med "faen".... eller "utrolig". Som sagt har jeg aldri fått noen forklaring på det.

Dersom alt dette høres gresk ut for deg, ( noe det strengt tatt ikke bør, ettersom det er fransk), kan du trekke på skuldrene og si:
Je ne comprend pas
altså, - Jeg forstår ikke.

Åh, å, og Håvard hjap meg akkurat med disse:

J'ai tellement mal à tête!

som betyr - jeg har sabla vondt i hodet

og

Lassez-moi seule, petite nul!

som betyr noe i nærheten av - la meg være i fred, din dott.

Au revoir!

Paddulf

Er det normalt når man kjører ut av en privat parkeringsplass sånn ca midt på natta en regnfull natt,å plutselig bråbremse i en bratt oppoverbakke fordi det sitter en paddulf i veien og stirrer på deg?

Jeg kunne jo ikke bare kjøre på den. Altså når man ikke ser paddulfene er det på et vis greit. Det man ikke vet har man ikke vondt av, mais non? Men denne lille idioten satt midt i veien og.. vel bare satt. Så jeg dro opp den parkeringsbremsetingesten hvis rette navn jeg har glemt for øyeblikket....håndbrekket, gikk ut, og flyttet paddulfen.

Hadde egentlig veldig lyst til å gå tilbake til Nuchin og vise henne den lille krabaten, men jeg hadde ikke så veldig lyst til å gå fra bilen i en oppoverbakke så bratt som den, uansett hvor hardt jeg dro i håndbrekket... og jeg var heller ikke så veldig lysten på å rygge. Så da fikk nok Nuchin aldri se Paddulfen.... Like greit egentlig, ellers hadde vel Ailo gått amok og prøvd å spise den...

utsettelser

Klokka er halv tov, og jeg sover fortsatt. Det vil si, ligger i senga med øynene lukket, jeg er fullstendig bevisst på alt som skjer rundt meg, men jeg fortsetter å late som om jeg sover, fordi jeg vet at når jeg våkner må jeg ta en masse valg jeg ikke vil ta.

Ja, jeg har sagt tidligere at jeg er et melodramatisk troll, så hvis dere synes dette høres for dumt ut, så får dere skylde på dere selv som leser. Dere bør begynne å kjenne meg nå.

Været er nydelig, blått og svalt og tull. Men ettellerannet sted på vei mot Tvedestrand regner det visst, så jeg får ikke besøk i dag, samtidig som jeg er hormonell og ustabil og kjenner at jeg kan enten sovne eller eksplodere nårsomhelst, så det er ikke så lurt for meg å kjøre heller... Nå var det bare å faktisk få sagt dette da.

"Jeg er ikke i form til å kjøre i halvannen time, danse på en eng av glassroser, for så og nok en gang måtte si hade og kjøre halvannen time hjem igjen."

Hvorfor må det være så vanskelig? Eller kanskje det ikke er det, kanskje det bare er jeg som er vanskelig? Isåfall. Hvorfor?! Det er slitsomt å være vanskelig!

Sunday morning blues

Mmmmmmm. Jeg takler dobble skift SVÆRT dårlig -.-

mmmuremurre

Jodda folkens, da har vi nådd en milepæl i årssyklusen.
En milepæl vi merker ved at det gode og lune været ikke lenger gjør opp for den fakta at vi er monstertrøtte og som dytter oss lenger ned i våre komfortable senger når vi faktisk må stå opp og gjøre heller mindre komfortable ting. Som i mitt tilfelle foreksempel; moppe kinogulv...

Det er vel på tide for meg å gi etter og innrømme det jeg har brånektet for den siste uka.

Nå er det høst.

Faen heller -.-

Velkommen

Jeg har blogget lenge lenge, men problemet med den bloggen jeg hadde, var at alle leste den, og det stod noen litt for personlige ting der. Derfor lager jeg denne. En av forskjellene er at jeg nekter å lage psedonymer for samtlige mennesker jeg møter, en annen er at denne skal være på norsk, ettersom jeg skal til England til høsten, og jeg har en følelse av at jeg kommer til å trenge "friminutt" fra engelsken som vi så fint kalte det i Bosnia.

Været er grått. Oh, whoopdeedo - det er så enkelt å være glad når været henger som et lokk over den lille dalen som kalles Skien.

Hva mer kan jeg si for øyeblikket?
Yay for en deprimerende start på en forhåpentlig lystig blogg?

Weee~