Skoleboller

Sitter nå med fingrene fullstendig uttørket av mel og melis og sukker og alt det tullet man vaneligvis dytter inn i boller. Klokka er.. sent og jeg planlegger å legge meg snart. Tenkte bare at jeg skulle arkivere dagens hendelser først ;)

Dagen startet med at jeg forsov meg. Slapp av mamma, skolen begynte ikke før 2 men likevel har jeg fått for meg at jeg skal stå opp klokka 8 hver dag... Våkna altså klokka halv ti og kikket forundret rundt meg.Været var grusomt. Gjennom den bittelille sprekken jeg bare ikke får lukket ved vinduet kom det uforklarelige store mengder med kalde gufs. Vind og regn bekjempet sin egen lille private krig utenfor vinduet mitt. Med andre ord, det var en drittmorgen.

Jeg satt da altså og gjorde..ingenting på pcen de siste timene før jeg hastet meg over til Gipsy Lane. Ettersom jeg som vanlig var sånn ca en halvtime for tidlig til timen, hoppet jeg innom kantina og plukket upp Starbucks versjon av Caffe latte med hasselnøtt. Konklusjonen jeg fikk ut i fra denne opplevelsen er: jeg savner Sondre og Stockfleths...

Jeg vandret deretter min kos over til Gibbs bygningen og begynte å gå på jakt etter klasserommet ( som er grunn nr. 2 til at jeg velger å komme tidlig). Etter å ha vandret første etasje rundt sånn ca 4 ganger, fant jeg en pc og oppdaget at jeg ikke skulle til G1o2 (gibbs, 1 etasje, rom 2), men til G103 som jeg hadde funnet for lenge siden. Jeg vandret altså bort dit og slo meg ned på gulvet. Snart kom Asya og ei jente jeg ikke har møtt før ved navn Lucy.
Til min store fortvilelse rakk jeg ikke å drikke opp kaffen min, og ettersom det ikke var en vask i nærheten (hvor jeg kunne helt den ut) måtte jeg ta den med inn i klasserommet.. noe vi strengt talt ikke har lov til. Men Luca sa det var greit, alt er lov hvis Luca sier det! ( Luca er en av lærerene mine) Jeg endte opp med å gjemme kaffekoppen bak en gul notisbok.. det så vel heller litt merkelig og mistenksomt ut, men Sanai sensei sa ikke noe på det, så da er det vel greit?

Denne timen ble vel heller en av de virkelige nedturene i dag. Altså, jeg er helt grønn på hiragana, og når jeg da fikk inntrykket av at for å henge med i timene burde jeg kunne hiragana nå. Jeg har hatt tre dager å lære det alfabetet på, det er umenskelig å lære noe så fort! Jeg fikk panikk, følte at jeg var på gråten av fortvilelse og prøvde det jeg kunne å følge med. Heldigvis har jeg Asya som hjelper meg og enda bedre, jeg fikk snakket med læreren etterpå og det var ikke noen krise... men vi har fortsatt hiragana prøve nå til tirsdagen. 50 bokstaver, herregodegud.

På veien hjem var hodet mitt en eneste blurr. Jeg hadde vondt i hodet og følte meg svimmel etter å ha vært så psykisk anstrengt.

Jeg tok meg en pause hjemme før jeg tok turen til Asda. Jeg hadde for noen dager siden forsøkt å forklare "boller" for britene ettersom jeg ikke helt vet hvilket engelsk ord jeg skal bruke. Det var vel derfor jeg bestemte meg for å bake for dem, og etter en lang tur til Asda og tilbake alene, var hodet mitt litt klarere, takk gud for det.

Jeg begynte så å bake bollene og har fyki som en strikk fram og tilbake mellom rommet mitt, kjøkkenet og F-blokka, jeg er tross alt kjent for å være litt distre og glemsk av meg.

Selv om det er en lekse til meg til senere at man ikke skal ha både vann og melk i vaniliekremen, samt at jeg må ha mer sukker i deigen, ble bollene alrighte. Alrighte i den forstand at jeg ikke fikk noen klager men at folket sa at de faktisk var gode. Tihi, bakeregenskapene mine er visst ikke helt tapt bak en bås.

Jaja, dett var vel egentlig dett. Nå må jeg sove, Elena og de andre fra F vil ha meg med å spise frokost i morgen og jeg har ingen anelse av når de våkner såe... tror nok det er greit å få noen timer i drømmeland.

Luna~